Tigrai i Vest-Etiopia må ha vært et av de hardeste stedene i verden å være på slutten av 80-tallet. Kynisk borgerkrig, tørke og hungersnød, gjorde at alle som var der så død og elendighet hver eneste dag. Barn gråt og døde, foreldrene gråt og sultet og forsøkte å flykte med barna de hadde igjen, MIG-jagerne og kamphelikopterne bombet og skjøt på alt som rørte seg: Matkonvoier, flytkningekonvoier, men også på en enslig bonde bak plogen. Eller et marked.
For en u-hjelper på bakken som oss var det en apokalypse. Og kom du fra Norge og egentlig uten særlig erfaring med slikt var bare varmen og tørken, og å måtte hente vann fra ‘vannhullet’ som også eseler drakk fra – og skeit oppi – uvant. For oss var det også uvant å ikke kunne kjøpe noe – noested. Flaut men sant. Den rullen med dopapir vi hadde medbrakt måtte vare i 2 måneder. Men vi var ydmyke, forstod og lærte fort. Noen brøyt helt sammen.
Det var tørt, det var hardt, det var brunt – grønt fantes knapt.
Så plutselig var vi i en dal med (tilnærmet da!) vestlandsnatur med rislende vann og grønne lapper. Et paradis.
Det var til og med en liten dam der vi kunne bade!
Kristin og jeg bada der. Det var helt uvirkelig deilig. Etterpå kledde vi på oss de gamle skitne klærne -vrient som det var – våte som vi var – og sa at hit må vi reise når krigen er slutt. Så gikk vi mot hønsehuset vi skulle overnatte i.
Vi hadde kanskje gått 100 meter da vi hørte maskingeværild bak oss. Vaktene våre hadde drept en krokodille!
Vi hadde badet med en krokodille i den lille dammen, viste det seg.
Når det blir tørketid og elvene forsvinner, graver krokodillene seg ned langs elvebredden og ‘oversomrer’. Når regntiden kommer igjen, og bredden blir våt, kvikner de til og blir ‘instant’ krokodille. Bare tilsett vann, liksom.
Denne krokodillen hadde nok våknet litt fortumlet og treg, men registrert de badene kroppene – som forsvant før hen fikk satt tenna i dem! -Hva er det der? tenkte den kanskje.
-Smaker sikkert som kylling! Så da var det bare å følge etter opp på land, men der var altså gutta med Kalashnikov maskingevær.
Hadde vi badet litt lenger, hadde jeg kanskje hatt mer å fortelle – eller ikke.