En dag i Khartoum midt på 1980-tallet fikk jeg beskjed av verten på Hotel Acropole om å holde meg inne. «Det er uro i gatene…» Så jeg ble på hotellrommet – i en uke.
Jeg hadde bare tatt med meg en eneste bok og det var en lei en av Alberto Moravia om et forhold som visnet hen.
Og på badet var det 1000 store kakerlakker. Det var tydeligvis en vannlekkasje over badet mitt og den ene langveggen var våt. Og hele veggen var dekket av kakerlakker som sto helt stille. De bare sto og stirret med 2000 øyne mens jeg pusset tennene eller satt på do (avstand øyne – kjempekakerlakk 50cm) morgen som kveld. Kanskje de byttet plasser når jeg ikke var der med lyset på?
I tillegg til uroen i gatene og Moravias trøstesløse bok, holdt kakerlakkene på å vippe meg helt av pinnen etter noen dager. Jeg drømte om dem om natta, og jeg var ikke sikker på om de ville holde seg på badet eller komme inn til meg mens jeg sov. Noen svenske venner hadde fortalt en historie om da de våknet en vinternatt i småbruket sitt dekket av marihøner som beit som faen.
Mine kakerlakker ble på badet.
For å holde hodet på plass satte jeg meg ned og skrev et regnskapsprogram i DbaseII/pseudo kode. Det tok resten av uka. Da jeg kom hjem igjen fikk jeg skrevet programmet inn på maskina, og vi brukte det i Utviklingsfondet med revisors velsignelse i flere år etterpå. Kan det ha vært et av verdens første regnskapsprogram på en CP/M personlig datamaskin? Uten kakerlakker hadde det neppe blitt til noe.