Nå hadde jeg vært i vest-Tigrai flere ganger, og etter ‘Sammen for livet skulle jeg aller lengst øst i provinsen for å se på prosjektet pengene fra artistene hadde gått til. Det var borgerkrig og vi var i geriljaland mot den største hæren utenfor Sør-Afrika. Det var viktig å ligge lavt. Men mens Vest-Tigrai var litt flatt som Sudan, skulle vi nå inn i et voldsomt fjellandskap. Jeg og Frank fikk med et esel, et mulldyr og 4 bodyguards på en 70 mils vandring (målt flatt) over et kontinent brutt av fjellkjeder på flere tusen meter. Den første dagen var grei nok: Vi skulle gjennom Hermi Gorge (kløft) og opp igjen. Ned på 600 meter opp igjen på 2200 eller så.
Da jeg kom opp igjen fra kløfta og fram til en gård fikk jeg sove i hønsehuset. Hønsehusene var store rom med svært så frittgående høns, og det var tydeligvis slik man innlosjerte gjester. Jeg var så sliten at magen ville spy alt opp, men jeg tvang det ned igjen og sovna.
Neste morgen ble jeg vekket av ei høne som hoppet på bystet mitt og skrøt av seg selv etter å ha verpet et egg i armkroken min.